Hun går!

For tre uker siden kom jeg sent hjem fra jobb etter å ha jobbet overtid etterfulgt av korøvelse. Barna var lagt, og bare mannen var våken. Vi slengte oss på sofaen for å prate litt før vi skulle legge oss. Underveis i praten kom det plutselig fra mannen:

"Hun har forresten begynt å gå"

Er ikke det typisk? At hun begynner å gå akkurat den dagen jeg ikke var hjemom for å få sett det? Vi hadde ventet på det en stund, så det var ikke så veldig overraskende, men likevel... Etter noen uker med et skritt her og fire skritt der kunne det jo egentlig skje når som helst. Selvfølgelig var det den dagen jeg ikke var hjemme hun fant ut at nei nå får det være nok krabbing. Og nå - tre uker senere - fyker hun rundt på to ben, vil ikke holde i hånden og blir illsint hvis vi løfter henne opp på feil tidspunkt. 

SONY DSC

Ludvik var rask med å ta æren for at Pernille hadde begynt å gå da vi snakket om det rundt middagsbordet neste dag. 

"Er det ikke flott at Pernille har lært seg å gå?" sa jeg.

"Jo, men hvem har hun lært det av?" sa Ludvik.

"Jeg vet ikke" sa jeg. "Kanskje hun har lært det av seg selv"

"Nei, hun har lært det av meg" smilte han stolt.

Noe han derimot ikke tar æren for er at hun har lært å være rampete:

"Er det du som har lært Pernille å være så rampete?"

"Nei. Det er Ludvik-bæsj som har lært Pernille å være rampete"

"Javel. Hvor bor han da?

"Han bor der ute i bedet" sa Ludvik og pekte ut vinduet. "Men han er død nå"

Jeg har aldri verken før eller siden hørt om Herr Ludvik-bæsj, men han er vel på et bedre sted nå.


En helt ny verden har åpnet seg for Pernille nå som hun har begynt å gå. Kryping er tydeligvis for pyser, for det gjør hun nesten ikke lenger i det hele tatt. Hun har oppdaget at hvis hun går rundt og rundt i ring blir det veldig gøy etter en stund. Og det er ikke bare henne det er gøy for. Det er utrolig hvor underholdende det kan være å se på en liten tøtte på 70 cm som går rundt og rundt helt til hun faller for deretter å gjøre ti mislykkede forsøk på å reise seg opp igjen. Når hun endelig kommer seg opp går det ikke lang tid før hun kræsjer i noe og detter rett ned igjen. Det er bra hun er godt polstret... #bleierompe


SONY DSC

Ellers har hun funnet ut at det går an å åpne lokket som hun sitter på når hun leker med gåbilen sin. Dette har åpnet for nye muligheter når man legger ut på langtur i stuen, for her kan man oppbevare nesten hva som helst!



En halvspist skive for eksempel.

Hurra for den store lille jenten vår!

8 kommentarer

Iben

27.04.2016 kl.12:57

Så flink du er å skrive! Dette var morsom lesning ;)

Veronika

27.04.2016 kl.12:58

Iben: Takk! Kjekt at du stikker innom og leser :)

Hverdagslykker

27.04.2016 kl.13:31

Typisk at sånne ting skjer når man ikke er hjemme.. Har ei venninne som leverte sønnen sin i bhg, da kunne han ikke gå, men det kunne han da hun kom for å hente! Herlig skrevet innlegg forresten :)

Veronika

27.04.2016 kl.14:44

Litt kjedelig for venninnen din, men det er sikkert ikke så uvanlig at de plutselig kan gå etter en dag i barnehagen. Der er det jo mange andre barn å se på som kan vise hvordan det skal gjøres! Men det er jo trist for mamma- og pappahjertet å ikke være der til å se de første ordentlige skrittene.

Farmor

27.04.2016 kl.15:15

Ja, dette ser bra ut, hun er flink, men som Ludvik sier, så må han vel få æren av at hun kan gå, hun har jo sett på Ludvik hele tiden.

Veronika

27.04.2016 kl.15:17

Ja, jeg tror nok ikke han tar helt feil når han sier det er han som har lært henne det. Det med rampestrekene derimot - der tror jeg han har litt mer av æren enn han vil innrømme...

Martin

27.04.2016 kl.16:15

Så fin blogg du har Veronika! Det er alltid kjekt å lese en ny oppdatering og denne var spesielt kjekk! Sitter her i sentrum av Stavanger og ler høyt av Ludvik-bæsj😂 Folk stirrer rart... Bryr meg ikke... Det er så hyggelig å få slike oppdateringer fra heimen. Gleder meg til neste innlegg😊 #bestebloggen

Veronika

27.04.2016 kl.21:11

Så gøy å høre at du leser bloggen :) dette var en veldig koselig kommentar å få - tusen takk! Ludvik har noen helt fantastiske gullkorn iblant :P

Skriv en ny kommentar

Veronika

Veronika

27, Bergen

Matglad mamma til to. Startet en matblogg på blogspot for noen år siden, men flyttet den til blogg.no i 2015. Da bloggen flyttet ble den også nokså forandret. Holy macaroni er ikke lenger en ren matblogg, men en mammablogg med glimt fra vår hverdag, matoppskrifter, syoppskrifter og DIY-prosjekter. Jeg blir veldig glad hvis du følger meg, og enda gladere hvis du legger igjen en kommentar :) holymacaroniblogg på instagram kontakt: holymacaroniblogg(krøllalfa)gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits