Pappaer og barnesanger

Det er noe med pappaer og barnesanger. Jeg har fortsatt til gode å treffe en pappa som er god på barnesanger. De jeg har møtt dikter sin egen tekst eller melodi på kjente sanger eller velger å synge sanger som slett ikke er barnesanger fordi de ikke kan noen.

 

Min egen pappa sang gjerne til oss når det var sanger i boken vi leste på sengekanten. Det var som oftest mamma som tok seg av godnatt-historiene, men en sjelden gang måtte også pappa trå til. Jeg husker vi leste hakkebakkeskogen eller kardemommeby, og pappa brukte samme melodien på alle sangene. En melodi som verken hørte til den ene eller den andre sangen i boken. Men han skal ha for forsøket. Han gjorde så godt han kunne og det gjør han fortsatt. Når han skal legge barnebarnet sitt gjør han så godt han kan på de sangene småen ønsker å høre, men ofte ender det med en selvdiktet joik som ljomer i veggene.

"E lå le lå le lå le lå lå le lå la!"

Dagen etter får vi ofte høre småens egne versjon av sangen, så ingen kan si at bestefars joiking ikke gjør inntrykk på en liten tass.

En pappa i vår omgangskrets hadde sunget "Bæ bæ lille lam" som nattasang for jentene sine. Da han var ferdig ble han spurt av toåringene om han ikke kunne ta den en gang til, og på norsk denne gangen... Stakkars mannen, han hadde jo allerede sunget den på norsk så godt han kunne. 

Pappaen her i huset synger mer enn gjerne til barna. Han treffer de fleste strofene, men det lurer seg alltid inn en liten vri et eller annet sted som man ikke kan finne igjen i noen sangbok uansett hvor nøye man leter. Når jeg retter på ham og synger sangen slik den egentlig skal være får jeg ofte høre:

"Men det var jo det jeg sang"

Nei, det var det ikke, tenker jeg med et smil om munnen. For det er noe sjarmerende med disse pappaene som våger seg ut på glattisen og noen ganger tryner så det synger etter.

Det er jo ikke så nøye om det høres fint ut. Det er det at man skaper en hyggelig stund med barna som betyr noe. Og det klarer pappaene jeg kjenner godt, tonedøve eller ikke.

2 kommentarer

Jeanette

30.09.2015 kl.19:42

Pappaer skal liksol være sånn 😊 Kenneth kan omtrent alle sangene i den sangboken, han må være unntaket som bekrefter regelen!

Veronika

02.10.2015 kl.10:59

Jeanette: ja, han må være unntaket :)

Skriv en ny kommentar

Veronika

Veronika

26, Bergen

Matglad mamma til to. Startet en matblogg på blogspot for noen år siden, men flyttet den til blogg.no i 2015. Da bloggen flyttet ble den også nokså forandret. Holy macaroni er ikke lenger en ren matblogg, men en mammablogg med glimt fra vår hverdag, matoppskrifter, syoppskrifter og DIY-prosjekter. Jeg blir veldig glad hvis du følger meg, og enda gladere hvis du legger igjen en kommentar :) holymacaroniblogg på instagram kontakt: holymacaroniblogg(krøllalfa)gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits