K L E I N T !

Det er ekstremt sjeldent jeg unner meg noe form for luksus. Jeg klipper ikke engang håret hos frisøren, bare stusser det på øyemål foran speilet når jeg føler det er helt nødvendig. Så da jeg fikk gavekort på ansiktsbehandling av mannen ble jeg både glad og nervøs. Jeg liker nemlig ikke å gjøre ting jeg ikke har gjort før. Jeg liker forutsigbarhet og planlegging. Jeg liker å vite akkurat hva som skal skje og hva jeg skal gjøre. Jeg blir ofte usikker når jeg gjør nye ting, og når jeg blir usikker blir jeg skikkelig klein, og når jeg blir klein sier jeg masse meningsløse ting og ler uten grunn. 

Det begynte allerede da jeg kom inn i skjønnhetssalongen.

"Hei. Ehm, jeg har bestilt time."

"Ja, bare sett deg ned og vent du, så kommer hun nok snart."

Jeg satt meg ned og merket at jeg følte meg akkurat slik jeg pleier når jeg venter på å komme inn til legen eller tannlegen. Glemte jeg å neve at jeg har litt fobi for venterom? Jeg var med andre ord god og klam i hendene da hudpleieren kom for å håndhilse på meg og ta meg med inn på et rom. 

"Kan jeg bare slenge fra meg dette i en krok eller noe" sa jeg og holdt fram jakken og vesken.

"Du kan gjerne legge det på krakken der" sa hun og pekte på krakken rett foran meg. 

Selvfølgelig! Krakken er jo der akkurat for å legge fra seg på. Over krakken var det til og med en knagg til å henge jakken på. Det kunne ikke ha vært mer innlysende at det var der man skulle legge fra seg tingene. Hudpleieren gikk til rommet over gangen for å fylle vann i et fat. Jeg ble stående alene og lurte på hva jeg skulle gjøre nå. Jeg burde sikkert ta av meg noen av klærne, men hvor mye skulle jeg kle av meg? Hvis jeg kledde av meg for mye ville det ihvertfall bli kleint. Det hadde nok blitt litt dårlig stemning hvis hun hadde kommet inn igjen og bedt meg kle på meg igjen nedentil... Så jeg ble stående der som en tullingmed skoene og alle klærne på og lurte på hvor jeg skulle gjøre av hendene mine til hun kom inn igjen. 

"Skal jeg kanskje ta av meg skoene?"

"Ja, også kan du godt ta av T-skjorten"

Riktig avkledd la jeg meg til rette på massasjebenken. Jeg måtte anstrenge meg for å ikke begynne å le da hun pakket et teppe rundt føttene mine som på et barn og samlet alt håret mitt i et hårnett. Jeg hadde ikke trodd at det går an å føle seg som en åtteåring og en åttiåring på en og samme tid, men det gjør det altså.

Hun skrudde på et lys over ansiktet mitt som minnet fryktelig mye om lyset hos tannlegen. Du vet, det som blender deg mens du ligger der og gaper... Jeg lurte på om jeg skulle ha øynene åpne eller lukket. Jeg bestemte meg for å lukke øynene og krysset fingrene for at det var "riktig".

Så begynte selve behandlingen. Hun begynte å vaske ansiktet mitt med en ansiktsrens. Så studerte hun huden min nøye før hun konkluderte med at jeg hadde fin hud, med litt talg i T-sonen. Jeg lurte på om jeg skulle si takk da hun sa at huden min var fin, men så kom jeg på at det er ikke sikkert hun mener sånn fin. Det kan jo hende hun mener fin som i skjør. Det ble til at jeg ikke sa noe, og da ble det jo selvfølgelig litt kleint igjen. Den berømte pinlige stillheten som jeg og mange andre frykter mer enn pesten... Videre ble ansiktet mitt smurt inn og vasket om igjen og om igjen og om igjen. 
Jeg kom ut av tellingen på hvor mange produkter hun smurte i ansiktet mitt, men det må ha vært minst femten. På et tidspunkt gikk hun over ansiktet mitt med en maskin som hørtes mistenkelig lik ut som den maskinen som man fjerner tannsten med hos tannlegen, noe som utløste et nytt latteranfall som jeg gjorde mitt beste for å kvele. 

"Ja, det er en litt spesiell lyd" sa hudpleieren. "Mange synes det høres ut som en barbermaskin."

Hun dro den på en slik måte at det faktisk kjentes som om hun barberte ansiktet mitt. Litt tidlig å begynne med ansiktsbarbering, tenkte jeg. Da hun brukte maskinen nesten inni nesen min utbrøt jeg:

"Oi, der gikk alle nesehårene gitt!"

Hun lo litt med meg, men jeg tror det var mest for å være høflig.

Omtrent midt i behandlingen sa hun at hun skulle klemme ut talg.

"Det er ikke det mest behagelige fikk jeg beskjed om, men skulle si ifra hvis det blir for ille."

Pytt, jeg har født to barn, tenkte jeg. Litt ubehag i ansiktet skal jeg da tåle. "Litt ubehag" var en kraftig underdrivelse. Det kjentes ut som om hun skulle knekke nesen min! 

Endelig var det tid for den etterlengtede ansiktsmassasjen. Skulle tro at jeg kunne ha klart meg gjennom denne delen av behandlingen uten å begynne å le, men neida! Hun begynte å massere helt øverst i pannen ved å presse fingertuppene mot pannen min gjentatte ganger. Okey, dette var jo litt spesielt, men overraskende digg. Deretter tok hun tak i benet rett under øyenbrynene mine med en finger på hver side og dro oppover gjentatte ganger. De første tre gangene klarte jeg å holde meg alvorlig, men den fjerde gangen måtte jeg dra på smilebåndet mens jeg tenkte "du kan dra så hardt du vil, men du får ikke åpnet topplokket mitt..."

"Går det bra?" spurte hudpleieren.

"Jada, det går fint" sa jeg og forsøkte å holde masken, men det ble til at jeg lå der og gliste som en idiot.

Visste du forresten at det går an å få frysninger i lårene av massasje i nakken? Det visste ihvertfall ikke jeg, men det er fullt mulig, og veldig morsomt!

Etter massasjen var det en ny runde med smøring, rens og kremer. Akkurat slik man dusjer en skjør plante med vann fra en spruteflaske dusjet hun ansiktet mitt med ansiktsvann og jeg måtte jobbe mot latteren igjen.

Det er vel ikke nødvendig å si at jeg var litt lettet da det hele var ferdig. Men så kom jeg på at gavekortet er på én runde til med samme behandlig... Jaja, jeg bare venter et halvt år eller noe sånt, så har de sikkert glemt meg og da vet jeg akkurat hvordan jeg skal oppføre meg i en skjønnhetssalong. Så sjekket jeg utløpsdatoen på gavekortet: 10. desember 2015. Fantastisk!



2 kommentarer

Anette

26.09.2015 kl.20:17

Haha, kjenner meg veldig igjen i det du skriver :P

Ha en riktig fin kveld <3

Veronika

26.09.2015 kl.20:17

Anette: Haha, godt at det ikke bare er meg :)

Takk, det samme til deg!

Skriv en ny kommentar

Veronika

Veronika

26, Bergen

Matglad mamma til to. Startet en matblogg på blogspot for noen år siden, men flyttet den til blogg.no i 2015. Da bloggen flyttet ble den også nokså forandret. Holy macaroni er ikke lenger en ren matblogg, men en mammablogg med glimt fra vår hverdag, matoppskrifter, syoppskrifter og DIY-prosjekter. Jeg blir veldig glad hvis du følger meg, og enda gladere hvis du legger igjen en kommentar :) holymacaroniblogg på instagram kontakt: holymacaroniblogg(krøllalfa)gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits