Fingermat til halloween

Disse helt spiselige, men veldig lite fristende kjeksene laget jeg til halloween for to år siden. Tenk å dele ut disse som knask på halloween til vettskremte barn!



Dette trenger du til ca. 40 fingre:
- 225 g mykt smør
- 125 g melis
- 1 egg
- 1 ts vaniljesukker
- 330 g hvetemel
- 1 ts bakepulver
- 1/2 ts salt
- skåldede mandler
- rød (og svart) fargepasta

 

Bland sammen egg, smør og melis i en bolle. Bland sammen mel, salt, vaniljesukker og bakepulver, og kna deigen smidig. Sett deigen i kjøleskapet i minst 30 minutter. Ta en og en toppet ts med deig og rull til en pølse. Form den litt klumpete for å lage fingerledd. Trykk på en skåldet mandel som fingernegl. Legg de ferdig formede fingrene på et stekebrett med bakepapir. Stek cookiesene midt i ovnen på 200 grader i ca. 10 minutter, men pass på så de ikke blir svidd. 



Avkjøl på rist og pynt med rød fargepasta som blod. 



Jeg lakket noen av mandel - neglene med svart fargepasta. 



Happy halloween!

Hver sin alder - hver sin bekymring

4 år - begynner barne-tv snart?

1,5 år - ikke støvsug alle restene jeg har spart til kvelds da...

Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves :)

#lørdagsgodt

"For lenge, lenge siden..."

"For lenge, lenge siden når jeg var tre år husker jeg at vi var på bowling" sa den ferske 4-åringen for et par dager siden.

Jepp! Dagen som min lille rakker har ventet på og gledet seg til i over et halvt år har endelig vært her. 4-årsdagen! For ganske nøyaktig en uke siden (eller lenge, lenge siden hvis du spør jubilanten...)

Hele forrige helg var bare et eneste langt kalas. Startskuddet gikk allerede fredag kveld. Gutten min hadde for lengst funnet ut hvilken kake han skulle ha, og spurt utallige ganger om han kunne få lov til å pynte den selv. Selvfølgelig skulle han det. Så fredagskvelden stod vi på kjøkkenet og rørte sammen egg og sukker, smeltet smør og smakte på røren. For kokker smaker alltid på maten som den lille luringen sier...

Pyntingen av kaken ble i begynnelsen utført med nøye presisjon, med en og en non-stop sirlig plassert i en rett linje. Men så ble mor litt utålmodig og resten av non- stopen ble drysset på kaken. Noen seigemenn ble dyttet ned i glasuren og kaken var klar for helgens festligheter. Noen seigemenn ble også slukt hele i prosessen.

Lørdag morgen fortsatte vi feiringen. Da var det bursdag på ordentlig med pannekakefrokost, gaver, kos og klemmer. Litt utpå dagen kom 9 skjønne barn fra barnehagen og nabohuset for å feire. Været var heldigvis fantastisk, så vi kunne være ute. Det passet ypperlig siden vi skulle ha familiebesøk inne senere på dagen.

Tok ut en del leker så de skulle ha noe å gjøre på

Bord dekket til ti småttiser

Fiskedam med godteposer måtte vi ha!

Vi serverte selvfølgelig hot dog

To timer etter at de små gjestene var dradd ble huset fylt av min side av familien. Festen fortsatte søndagen med mannen sin side av familien. Sånn må man gjøre det når man har en middels stor stue og en stor familie!

Til og med mandagen hadde vi middagsbesøk av en onkel som ikke rakk å komme i helgen. Og da kvelden kom på mandagen og vi spurte hva den lille gutten ville ha å drikke til kveldsmaten var det tydelig at han var blitt et år eldre.

"Te og melk."

Gutten har aldri i sitt liv drukket mer enn et par slurker når han har bedt om te, men den kvelden drakk han hver eneste dråpe. #gæmlispoeng

Pernille viser hvordan man spiser is

På tross av dårlig vær har vi spist masse is i sommer. Pernille har virkelig fått dreisen på det, og funnet sin helt egne måte å spise is på. Da særlig kroneis. Hvis du trodde du spiser kroneis riktig må du se her. For det er nemlig slik det skal gjøres (i følge Pernille):

Du starter med å ta et stort tygg av kjeksen ca midt på isen når du holder den på langs.

Videre spiser du deg nedover til du har spist bort hele bunnen av kjeksen. Innimellom tar du også noen sleik av fløteisen på toppen.

Så fortsetter du fra toppen og ned mens isen renner nedover hånden, armen, bena og ender opp på føttene.

Det er viktig at du setter deg godt til rette når du skal kose deg med en is. Sett deg godt ned på huk med rompen så nært bakken du kommer uten å sette deg ned på bakken. God utsikt er heller ikke å forakte.

Kos deg med kroneisen nå som du vet hvordan den skal spises!

Rompa mi

I går satt treåringen litt med mobilen min og jeg trodde vel egentlig at han spilte, men det viste seg at den lille sniken holdt på med noe helt annet. Og det oppdaget jeg i kveld da jeg sjekket bildegalleriet på mobilen...

Ikke mindre enn 15 bilder av meg, og på de fleste dekker rompen min store deler av skjermen. Mon tro om ikke den lille luringen handlet i oppdrag fra sin far :)

Note to self: sørg for at barna aldri får tilgang til snapchaten min.

Endelig litt sommer!

Her er sommerferien i gang for fullt selv om været i det siste har insistert på at det er høst. Men denne helgen fikk vi noen etterlengtede dager med sommer og sol!

Hva mer kan man be om?

Sånn ja, NÅ er det ikke noe mer å be om :)

Vi dro fra gråvær i Bergen på fredag til sol og blå himmel på Austevoll, vårt ferieparadis. Helgen startet litt dårlig med at vi akkurat ikke rakk fergen vi hadde tenkt å ta, og som det viste seg at bestemor og bestefar hadde klart å rekke likevel, men derfra har det bare gått oppover. Vi har kommet oss ut i båt både lørdag og søndag, spist pizza til lunsj, fisket, gravd i sanden, spist is, gått en mye lenger tur enn vi hadde tenkt på den sjarmerende øyen Møkster, spilt spill, grillet, badet i badebasseng på terrassen, lagt i hengekøye og hatt hyggelig besøk av min onkel og min fetter.

Lillesnupp har inntatt hvileposisjon (dyp knebøy), og koser seg med en is

I morgen tar jeg med barna hjem igjen der et tonn med klesvask venter før vi pakker og drar til Hovden - Kristiansand - Skien om bare få dager!

Ingen tvil om at det har vært barn med is her... Også bestemor som liker å ha rene glass. Spørs om jeg ikke må bli her og vaske gjerdet hele neste uke

Male korkgulv?

Hei du! Du som bare havnet innpå her fordi du googlet ordene male og korkgulv. Du lurer på om det går an å male korkgulv, men det spørsmålet var det neimen ikke lett å få svar på.

Trust me, I know! Jeg letet selv etter den samme informasjonen for et par måneder siden. Jeg googlet og googlet, men jeg fikk liksom ikke noe ordentlig svar av mr. Google.

Så jeg gjorde min egen forskning, og det viste seg at JA, det går an å male korkgulv. Det var ikke vanskelig heller. Tok meg maks 1,5 timer totalt i arbeidstid. Hvis du regner med tørketiden tok det myyyye lenger tid! Malingen jeg brukte skulle nemlig ha 8 timers tørketid mellom strøkene. Zzzzzzz...

Men jeg var flink pike og ventet de 8 timene jeg. Når jeg først skulle finne ut av dette en gang for alle skulle jeg iallefall gjøre det ordentlig!

Nå er det noen uker siden jeg malte gulvet. Det har vært gjennom mange runder med støvsugeren, et par runder med moppen, tråkking med og uten sko, litt vannsøl og en krakk som har blitt dradd frem og tilbake fra under vasken. Og det ser fortsatt like bra ut. Så jeg vil si at forsøket er avsluttet og at jeg kan konkludere med at det går helt fint å male korkgulv. Så hvis du har et gyselig stygt korkgulv - ikke nøl med å male det. Du gjør deg selv og alle som noensinne kommer til å komme på besøk til deg en kjempestor tjeneste for det blir 100 ganger finere! Nå skal det sies at dette er ord fra en som virkelig hater korkgulv etter å ha levd med det på "lilledoen" i to år.


Slik så badet ut før vi flyttet hit. Legg spesielt merke til de matchende blå detaljene og ikke minst det gyselige gulvet

SONY DSC

Hvis du er spesielt interessert kan du under lese nøyaktig hva jeg gjorde og hvilken maling jeg brukte. Dette er til deg, kjære tilfeldige leser som datt innom her fra google. 

Jeg brukte:
- Trestjerners gulvmaling (1 liter til 3 strøk på 3 kvadratmeter gulv)
- salmiakk
- rulle og pensel
- maskeringstape
- fint sandpapir

Jeg pusset først lett over gulvet med pussepapir. Dette fant jeg ut i ettertid at ikke er nødvendig. Deretter støvsugde jeg gulvet før jeg vasket nøye med salmiakkvann. Lot det tørke godt. Da gulvet var tørt tapet jeg med maskeringstape nederst på listene og rundt toalettet. Malte ett strøk, lot det tørke i 8 timer og gjentok to ganger til. Jeg ser at jeg med fordel kunne ha sparklet i glipene mellom korkflisene, men det er grenser for hvor mye jeg gidder å gjøre ut av et gulv som vi har planer om å skifte ut om noen år uansett...

Værsågod!

 

"Hvordan ble jeg" - oppfølgingsspørsmål

Vi satt og kikket i fotoboken fra året Ludvik ble født. Dagen før hadde han spurt om hvordan han ble til.

"Om natten den 15. oktober 2012 kjente mamma at jeg var klar for å komme ut. Det var tre dager før min planlagte ankomst. Kl 06:30 kjørte to spente kommende foreldre til sykehuset. Jeg lå fortsatt inne i magen til mamma og ventet på å få komme ut. Når vi kom til sykehuset fikk mamma og pappa den fineste fødestuen, også var det bare å vente og vente og vente... Endelig kl. 13:25 kom jeg ut, og da så jeg litt blå og rar ut, men mamma og pappa syntes jeg var helt perfekt. Jeg var 49 cm lang, veide 3550 g og hadde ti fingre og ti tær. Mamma og pappa bestemte seg fort for at jeg skulle hete Ludvik " leste jeg.

"Men hvordan kom jeg meg ut?" spurte han med store øyne.

Vi hadde enda ikke snakket om hva vi skulle og ikke skulle fortelle, så nok en gang måtte jeg kjøpe meg litt tenketid.

"Hvordan du kom deg ut av magen? Hvordan tror du da?" spurte jeg.

Skulle jeg gå for storken, si helt enkelt at jeg hjalp ham ut slik jeg har sagt tidligere eller skulle jeg fortelle ham hvordan det faktisk skjedde en høstmorgen for snart fire år siden. Jeg bestemte meg for sistnevnte.

"Nei, altså... du kom ut her nede ved tissen min" så jeg og pekte.

Øynene ble om mulig enda større.

"Men da måtte du ta vekk litt av huden også kom det litt blod også måtte du ta huden på igjen etterpå"

"Nja, ikke akkurat" svarte jeg, og nok en gang lurte jeg på hvor mye det er nødvendig å fortelle en treåring. Skal jo ikke skremme vannet av ham heller... "Nei, hullet blir større det, sånn at det er plass til babyen. Også krymper det igjen etterpå"

I dag kom spørsmålet om hvem som hadde laget meg og pappa, hvem som hadde laget bestemor og bestefar og farmor og farfar, så nå er vi virkelig i gang med de store spørsmålene her. Jeg lurer på hva det neste blir :)


Les også "Fredagspizza og et uunngåelig spørsmål"

Rotehus!

Joggesko i lekebilen

Potetstapperen i gåvognen

Klosser i sofaen

22 bilder av det samme på mobilen

Pysjbukse på

Jepp, jeg er hjemme med to syke barn i dag. To syke barn og en småsyk mamma som begynner å bli veldig klar for å komme ut av huset! Allmenntilstanden til de to små er det i hvert fall ingenting å si på :)

Det sjette ordet

Når du er hjemme med sykt barn, har vært hjemme hele dagen og dere alle holder på å gå på veggen fordi det viser seg at det syke barnet ikke var så veldig sykt likevel, men du allerede har sagt at vi må holde oss innendørs fordi barnet er sykt. Ja, da er alt lov. Til og med å legge alle sofaputene og teppene utover gulvet og lage hinderløype. Når det også viser seg å være ganske gøy, til og med for mor, og bidrar til at lilletuppa lærer seg et nytt ord, da er det ingen grunn til å la være.

HEIA!

SONY DSC
"Heia, heia, heia!"

SONY DSC
Klar, ferdig..... GÅ!

SONY DSC
Og han går i mål på 18 sekunder!

SONY DSC
Skikkelig syk han der, altså...
 

Fredagspizza og et uunngåelig spørsmål

Samtalen fløt fint mens Ludvik, Pernille og jeg satt og koste oss med fredagspizzaen.

SONY DSC

Oppskriften kommer lenger ned i innlegget. Vi snakket om når alle i huset var født og ellers litt løst og fast.

"Jeg er født i 1989, pappa er født i 1988, du er født i 2012 og Pernille er født i 2015" sa jeg.

"Er jeg født lengre enn pappa?"

"Nei, pappa ble født før deg"

"Hvorfor kunne ikke jeg bli født før pappa"

"Nei, det hadde ikke gått an. Hvis ikke pappa hadde vært født kunne vi ikke ha laget deg"

"Men hvordan ble jeg?"

"Hva mener du" spurte jeg for å kjøpe meg litt tenke tid selv om jeg forstod veldig godt hva han mente.

"Har vi snakket om dette? Skal hva skal jeg si? Hva ville Svein Åge ha sagt? Har vi snakket om hva vi skulle si når han spurte om dette?"  Tenkte jeg mens Ludvik spurte igjen.

"Hvordan ble jeg? Hvordan gjorde dere for at jeg skulle bli?"

Jeg bestemte meg for å ta en light-versjon og svarte:

"Vi tok noe fra pappa og noe fra mamma og blandet det sammen inni mamma. Nesten som en deig. Også ble den deigen til deg. Men du måtte ligge inni magen min i nesten et helt år før du kunne komme ut"

"Og da var jeg en baby"

"Ja, da var du en baby. Helt hjelpeløs"

"Sant Pernille kom etter meg"

"Ja, vi laget Pernille når du var blitt litt større"

"Puh! Der slapp jeg billig unna" tenkte jeg da det ble helt stille fra treåringen. Men jeg tror nok meg og mannen må ta en prat om hva vi skal fortelle gutten neste gang han spør...

SONY DSC
Sprekkferdig - tre dager før Ludvik ble født

Pizzaen vi spiste var med litt av hvert fra kjøleskapet, og med noen luregrønnsaker.

Til en stor langpanne trenger du:
- 2 dl lunkent vann
- 3 ss matolje
- 5 dl hvetemel
- 1/2 pk tørrgjær 
- litt salt

- 200 g kjøttdeig
- 200 g grillpølse 
- 200 g bacon
-  1 grovhakket løk
- 1 grovhakket paprika
- 2 finhakkede hvitløksfedd
- 1 revet gulrot
- 1 boks hakkede tomater
- 4 dl vann
- 1 kjøttbuljongterning 
- 1 ss tomatpuré 
- tørkede urter
- revet ost

Til deigen blander du sammen vann og olje for seg, og det tørre for seg. Bland deretter det tørre med det våte og kna det sammen til deigen er jevn og fin. La den heve minst 30 minutter.

Del baconet i passe biter og stek det i litt smør i stekepannen. Pass på at det ikke blir for godt stekt. Ha baconet over i en skål og sett det til side.

I den samme stekepannen steker du kjøttdeig sammen med løken. Når kjøttdeigen er nesten gjennomstekt tilsetter du pølsene, paprika, hvitløk og revet gulrot. La det steke videre i noen minutter. Ha i tomatpuré og rør den inn mens det steker videre i ett minutt. Hell på tomater og vann. Smuldre i buljongterninger og smak til med urter. Rør forsiktig hvis det er fullt i pannen. La det småkoke til pizzadeigen er klar.

Kjevle deigen ut til passe størrelse. La den gjerne heve i ovnen mens du varmer den opp, men pass på så pizzabunnen ikke blir svidd. Så er det bare å fordele fyllet på bunnen, strø ost oppå, fordele bacon oppå der igjen og steke pizzaen midt i ovnen i ca 15 minutter på 225 grader.

SONY DSC

Det som er så fint med denne pizzaen er at det blir masse fyll, barna får i seg forskjellige grønnsaker uten at de merker det og de samme grønnsakene setter god smak på sausen som vi voksne kan sette pris på!

"Jeg har et brev til deg"

Det var det første jeg fikk høre da jeg hentet treåringen i barnehagen i går. Han satt ved bordet og holdt på å teipe igjen brevet. Han gjorde sitt beste forsøk på å skrive den første bokstaven i navnet mitt, også måtte jeg skrive resten av bokstavene. Noen teipbiter til også var brevet klart og vi kunne dra hjem. 

"Nå er jeg jammen spent på å åpne brevet" sa jeg da vi kom hjem.

"Du må vente til bursdagen din"

"Men det er jo kjempelenge til!" (jeg har bursdag i mars)

"Okei, da kan du få åpne det på min bursdag da" sa Ludvik og smilte lurt. Bursdagen hans er i oktober, og han har gledet seg et par måneder allerede...

I dag tidlig da jeg kom ned på kjøkkenet fant jeg brevet på kjøkkenbordet. Fortsatt uåpnet. 

"Se, jeg har fått brev fra Ludvik" sa jeg til mannen. "Men jeg får ikke lov å åpne det før på bursdagen til Ludvik"

"Men du kan få åpne det i dag" sa Ludvik. "Men jeg må hjelpe deg"

Vi klippet forsiktig alle teipbitene, bortsett fra de som Ludvik ivrig rev av før jeg rakk å stoppe ham. Gjett om jeg ble glad da jeg så tegningen inni. Det var en tegning av meg. Med bein på! Hurra!

SONY DSC

Ludviken vår har lært seg å tegne noe som likner på mennesker. Det er et stort fremskritt fra alle krusedullene og arkene med en strek på som han har kommet hjem med tidligere, og som jeg har vært tvunget til å henge på kjøleskapet før de på mystisk vis forsvinner over natten...

"Der er hodet, og det er blod" sa Ludvik og pekte på det røde på tegningen.

"Men hvorfor har jeg blod da? Har jeg slått meg?"

"Nei, men du har jo blod i kroppen din"

"Og dette er tissen din og prompa og rompa" forklarte han videre og pekte på den blå streken mellom bena, og den lille og den store prikken ved siden av.

Etterpå fant han ut at han skulle tegne pappaen sin ved siden av. Han fikk en litt tynnere kropp, hode med masse hår på og litt blod han også. 

SONY DSC

Denne tegningen må jeg nok finne en bedre plass til enn på kjøleskapet :)

Mild og fantastisk god tacosuppe

Du kan si hva du vil om taco, men jeg blir ikke lei. Enten det er taco i skjell, i lefser, nachos, tortillatårn, gratinerte tacos, tacolasagne, tacopai eller tacosuppe får denne sletne tobarnsmoren lyst på taco minst en gang i uken. I dag stod det tacosuppe på menyen, og gjett hvem som har gledet seg siden mandag morgen! Perfekt i dette ruskeværet vi har i Bergen for tiden. Skulle jo nesten trodd at sommeren var over og at det var blitt høst... Jeg ville lage suppen slik at den passet for både små og store mager. Mild og ikke for salt, og med masse godt oppi! Suppen ble servert med rømmeklatt, revet ost og tortillachips, og jeg skal ærlig innrømme at tortillachipsene falt mest i smak hos barna.

SONY DSC

Noen skjeer suppe fikk vi likevel i dem så jeg tror nok de likte smakene. Tortillachipsene var bare enda bedre. Uansett, her er oppskriften:

Til 4-6 porsjoner trenger du:
- 400 g kjøttdeig (gjerne mager av svin)
- 1 hakket løk
- 1 kinesisk hvitløk (evt 2-3 fedd vanlig hvitløk)
- 1 ts spisskummen
- 1 ts malt koriander
- 1/2 ts meksikansk chilipulver
- 1 boks hakkede tomater
- 8 dl vann
- 2 kyllingbuljongterninger
- 2 toppede ss tomatpuré
- 1 liten boks mais
- 1 boks spiseklare brune bønner
- olje til steking

Du kan selvfølgelig gjøre suppen hottere ved å tilsette chili, tørket cayennepepper, tabascosaus, jalapenos eller noe annet sterkt.

Finn frem en jerngryte eller en annen gryte som du fint kan steke i. Gjerne en litt vid kjele. Varm opp og ha i litt olje. Stek kjøttdeigen sammen med løken til kjøttdeigen er gjennomstekt og løken er myk. Skru ned til middels varme. Finhakk eller press hvitløken i en hvitløkspresse og ha den oppi gryten. La den steke med i ca ett minutt. Ha i krydderne og bland det godt sammen mens det steker ett minutt til. Hell på resten av ingrediensene (husk å skylle bønnene under kaldt vann til det slutter å "skumme" før du har de i gryten), rør om og la det koke opp. Nå kan du gjerne la suppen koke en stund hvis du har tid til det. Den blir definitivt ikke dårligere av å koke lenge.

SONY DSC

Hvis du har unger som skriker etter is og biter deg i kneet holder det at den koker 5-10 minutter mens du dekker på bordet og rasper ost. Server suppen med rømmeklatt, tortillachips og revet ost. Jeg tror jammen det var litt suppe igjen her, så nå tror jeg at jeg skal ha meg bare en bitteliten porsjon til kvelds ;)

Dørskilt av rusk og rask

Med småbarn i hus blir det fort fylt opp med rusk og rask fra naturen. En stein her, en kongle der og ugress på bordet.

SONY DSC

Det er utrolig hva Ludviken vår klarer å raske sammen i løpet av en uke. Det er pinner og planker, små og store stener, lecakuler, kongler, blomster og blader. Og alt skal tas vare på. Jeg har ikke turt å kaste noe av det han har kommet hjem med, for plutselig kommer han på en av tingene, og da er det typisk den ene tingen som jeg har kastet. Så jeg begynte å samle alt rusket inne på vaskerommet. Oppå varmtvannsberederen fikk det sin egne plass. Der kunne det ligge og tørke til vi fant ut hva vi skulle gjøre med det. For noe må man jo kunne lage av alt dette, tenkte jeg.

Og plutselig en dag fant jeg ut av hva det kunne bli for noe. Ludvik kom hjem med en ganske stor plankebit. Den bar preg av å ha ligget ute lenge, og var ganske slitt. Men jeg syntes den var fin og så med en gang at dette må bli dørskilt. Jeg har nemlig lenge hatt lyst på et dørskilt. Et litt personlig et der det står velkommen og hvem som bor her. 

SONY DSC

Sammen med kongler, lecakuler og avkapp fra en rund stokk ble dette et supert dørskilt.

SONY DSC
Fra venstre: Ludvik, mamma, pappa og Pernille

I tillegg brukte vi limpistol, tusj, dymo, hobbyøyne og sånne gardinskruer til å henge opp dørskiltet med.

SONY DSC

Ikke bare ble resultatet fint, men det ble også en fin aktivitet Ludvik og jeg kunne gjøre sammen mens Pernille tok seg en høneblund.

SONY DSC

Gjett om Ludvik ble stolt av at hans rusk og rask ble til et dørskilt! Det er fortsatt noen steiner av varierende størrelse igjen, så vi får se om det ikke blir noen hagetroll etterhvert også :)

Er det besøk, så er det besøk

"Mamma, hva er dette?"

Treåringen stod med en sløyfe i hånden. Du vet, en sånn barnesløyfe med borrelås til å ha istedenfor slips rundt halsen på skjorten.

"Det er en sløyfe" svarte jeg.

"Jeg vil gå med den i dag"

"Javel... Men det er jo sånn vi bruker i besøk..." begynte jeg å forklare, men jeg ble fort avbrutt av den ivrige treåringen.

"Jamen, jeg skal jo i besøk i dag. På friluft"

Og i det øyeblikket innså jeg at treåringen hadde brukt mine egne ord mot meg, og nå hadde meg rundt lillefingeren. Det var nemlig helt riktig at han skulle i besøk den dagen. Han skal begynne i en ny avdeling i barnehagen til høsten og skulle akkurat denne dagen på besøksdag der, og gå tur sammen med dem. Og slik gikk det altså til at jeg leverte gutten i barnehagen med ulltrøye og sløyfe den dagen :)

En bortgjemt perle

I helgen var vi i et vennepars bryllup i Sverige, nærmere bestemt i Mölle i sør-Sverige. En vakker liten plass med koselige gamle hus, vakker natur og masse sjarm!

Vi bodde på et lite sted like utenfor Mölle som het Arild. Her sjekket vi inn på Arilds vingård som virkelig er et av de koseligste stedene jeg noensinne har sjekket inn på. Makan til sjarm skal du lete lenge etter. Og vinen var slett ikke verst heller!

Brudeparet ble gift og feiringen var helt fantastisk. Også var det litt godt å komme hjem igjen og se barna igjen også...

"Er det sånn jeg ser ut?"

Du vet når du skal ta et bilde eller en Snap og det er frontkameraet som kommer på...

Og du bare: "Å... Er det sånn jeg ser ut?"

Også tar du et bilde til uten å endre på vinkelen bare for å være helt sikker på hvordan det er du egentlig ser ut.

"Å jessda, det var virkelig sånn jeg så ut..."

Hipp hipp...

...hurra for at 17. mai er over for denne gang. Joda, det er kjekt å se at barna koser seg, men det kan umulig være bare meg som synes det er mye styr også. 

Skjorter som skal strykes, kaker som skal bakes, finstas som skal finnes frem. År etter år oppdager jeg at barna ikke har sko som matcher resten av festantrekket. Bybanen er like stappfull hvert år vi skal skvise oss med til byn, og vi er alltid like sent ute uansett hvor tidlig vi står opp. Hvert år oppdager jeg at jeg fortsatt ikke klarer å flette mitt eget hår eller gjøre det fint på en annen måte og ender opp med en hestehale eller løst hår som klistrer seg fast i leppepomaden etter nøyaktig 3 sekunder utendørs. "Så fin hale du hadde" sa Ludvik. Jeg hadde håret løst.



I år var i tillegg Pernille litt småsyk og jeg var full av allergi. Øyne, nese, hals og ører klødde. Det var like før jeg hisset på meg naboens katt for å få klort ut øynene da allergitablettene begynte å virke og de kløende øynene ble erstattet av to fryktelig tunge øyelokk istedenfor. Det er helt utrolig hvor trøtt man kan bli av noen sånne bittesmå piller.

Men noen høydepunkter var det selvfølgelig. Gleden når Ludvik fikk sin første is, fryden da han endelig fikk en gassballong på vei hjem (kliss lik som i fjor), spenningen da vi skulle få gå ombord i en cruisebåt og spise lunsj og pavlovaen vi spiste da vi kom hjem igjen. Det blir ikke 17. mai uten pavlova spør du meg, og i år ble den inntatt etter at bunaden og den altfor stramme strømpebuksen var tatt av. Gjett om jeg spiste mye!

SONY DSC

Jeg så på facebook at TV2 la ut verdens beste pavlova fra Wenches kjøkken, men hun derre Wenche kan ta seg en bolle for verdens beste pavlova får du her:
- 4 eggehviter
- 2 dl sukker + 4 ss
- 1 ts sitronsaft
- 1 ts maisenna
- 1 ts vaniljesukker
- 4 dl kremfløte + 2 ss sukker til krem
- 1 kurv jordbær
- 1 beger blåbær

Ha fire spiseskjeer sukker og eggehvitene i en ren, tørr bolle. Eggeplommene kan du bruke til for eksempel eggerøre eller iskrem. Pisk til det dannes myke topper. Ha i sitronsaft, maisenna og vaniljesukker mens du rører. Ha gradvis i resten av sukkeret mens du pisker blandingen helt stiv. Varm opp ovnen til 140 grader. Dekk et stekebrett med bakepapir og fordel marengsen i en sirkel oppå. Stek marengsen midt i ovnen i ca. 90 minutter. Etterpå lar du den avkjøle seg i stekeovnen med døren på gløtt. Når bunnen er helt avkjølt kan du lage kremen. Pisk kremfløten sammen med to spiseskjeer sukker til det er krem. Fordel kremen på marengsbunnen. Ha delte jordbær og blåbær oppå - husk å skylle bærene først - og server!

SONY DSC

Hipp hurra! Et helt år til neste gang :)

Sy om - Skjørt

Jeg hadde et skjørt som jeg egentlig aldri har likt så godt. Jeg kjøpte det på tilbud -  det var så billig at jeg bare måtte kjøpe det selv om jeg ikke var sikker på hvor godt jeg likte det. Etter å bare ha gått med det to ganger på to år fant jeg ut at det var på tide å gi det til Uff.

SONY DSC

Men så vrengte jeg av meg skjørtet etter å ha prøvd det på en siste gang, og da fikk jeg en idé! Jeg oppdaget nemlig at innsiden er mye finere enn utsiden.

SONY DSC

Jeg har alltid synes at skjørtet er for hvitt, men på vrangen er det nesten helt svart med fint blomstermønster.

SONY DSC

I tillegg har det alltid vært en smule for langt og bredt til meg som ikke er så høy. Så jeg bestemte meg for å sy det om. Jeg la skjørtet på gulvet med innsiden ut og klippet av topp og bunn. Det var stikk i livet, så dette klippet jeg ut av det avklipte stoffet i toppen for å bruke om igjen. Jeg klippet vekk sidesømmene og satt da igjen med to deler til et passe langt og passe bredt skjørt til meg og strikk til livet.

SONY DSC

Jeg la de to delene med det som skulle bli den nye rettsiden mot hverandre. Sydde begge sidesømmene på nytt, brettet opp nede og sydde en søm der slik det hadde vært før jeg begynte. Jeg sydde strikken sammen i endene og la den utenpå livet av skjørtet. Jeg brettet stoffet rundt og sydde langs hele kanten, og en søm midt bak for å holde strikken på plass.

SONY DSC

Nytt, gammelt skjørt så lett som bare det!

 

Tacofredag: Crispy chicken!

Det blir ofte fredagstaco her i huset, men jeg liker å variere litt fra gang til gang. Noen ganger er det lefser, andre ganger skjell. Noen ganger lager vi bare nachos og andre ganger disker vi opp med full pakke med hjemmelagde lefser og alt av tilbehør. En favoritt her i huset er sprøpanerte kyllingbiter i tacoen - eller crispy chicken. Vi bruker ikke ferdigblandingen til å lage crispy chicken, men lager vår egen. Hvis du også har lyst til å prøve kommer oppskriften her :)

Du trenger:
- 450 g strimlet kyllingfilet
- ca 100 g strøkavring eller griljermel
- 6-7 ss nøytral matolje
- hjemmelaget tacokrydder (bland sammen 2,5 ts chilipulver, 1 ts tørket oregano, 3 ts spisskummen, 1 ts paprikapulver, 1 ts hvitløkspulver, 1 ts kayennepepper og 1/2 ts salt)
eller
- 1 pakke tacokrydder fra butikken
- tilbehør som du vanligvis pleier å ha i taco (lefser, skjell, rømme, salsa, mais, salat, tomat, agurk, løk, avocado, revet ost osv...)

Varm opp ovnen til 200 grader. Bland sammen strøkavring, krydder, og olje i en brødpose. Ha i kyllingstrimlene, knyt posen og rist til alt er godt blandet. Legg kyllingbitene utover et bakepapirkledd stekebrett og stek midt i ovnen på 200 grader i 17 minutter. Klargjør alt det andre og varm opp lefser eller skjell.

SONY DSC

Server og nyt!

SONY DSC
Vi var helt tom for ost, men vi hadde masse gulrot, så jeg tenkte "hvorfor ikke?" Noe raspet måtte vi jo ha i tacoen. Ost, gulrot - poteito, potato...

God fredag :)

Hjemmelagde havreflarn

Jeg vet ikke hva det er for noe, kanskje det er kulden som gjør det eller det plutselige snøfallet vi fikk i helgen, men jeg fikk plutselig lyst på julekaker. Nærmere bestemt: Havreflarn! Eller enda bedre: Havreflarn med sjokolade!

SONY DSC
Finnes det noe i verden som ikke blir bedre med sjokolade?

Så da var det bare å sette i gang å bake da... Det første brettet ble det altfor store kaker av. Det viser seg at en spiseskje med røre blir altfor mye, så noen av disse kakene måtte Pernille og jeg rett og slett bare spise. Pernilles første møte med havreflarn foregikk slik: 

Hun fikk havreflarn i hånden og studerte kaken nøye før hun forsiktig tok en bit. Deretter stappet hun hele kaken i munnen og ropte "Wææææ!" mens hun kom gående i full fart mot meg. Slik fortsatte hun å rope
 helt til hun fikk to nye kakebiter. En i hver hånd. Da tuslet tøtto fornøyd videre mens hun koste seg med nystekte havreflarn.

Til ca 60 havreflarn (hvis du ikke brenner noen - se lenger ned i teksten) trenger du:
- 200 g havregryn
- 200 g smør
- 2 egg
- 240 g sukker
- 3 ss hvetemel
- 2 ts bakepulver
- 250 g mørk kokesjokolade

Varm opp ovnen til 190 grader. Smelt smøret og hell det over havregrynene i en bolle. La dette stå mens du i en annen bolle pisker sammen egg og sukker til eggedosis. Rør deretter eggedosisen inn i havregrynblandingen. Bland inn bakepulver og til slutt hvetemelet, litt og litt. Bruk en teskje til å legge klatter med røre på et bakepapirkledd stekebrett. Det går tolv klatter på hvert brett, og de må ha god avstand fra hverandre. Hvis du er usikker tar du bare ni klatter på det første brettet for å se hvordan du klarer deg. Sett brettet straks midt i ovnen og stek havreflarnene i 5-8 minutter. I min ovn holdt det med 6-7 minutter, men du må se det litt an. De skal være gyldne ytterst i kanten, og de skal definitivt ikke se slik ut: 

SONY DSC

Don't snap and bake...



La havreflarnene kjøle seg ned på stekebrettet et par minutter før du forsiktig flytter dem over på en rist der de kan få kjøle seg helt ned.

SONY DSC

Legg klatter på neste brett og sett det rett inn i ovnen. Slik fortsetter du til det er tomt for røre, men det skjønte du kanskje?

SONY DSC

Når alle havreflarnene er avkjølt skal du parre de.

SONY DSC

Og med parre mener jeg selvfølgelig å finne to og to som er omtrent like store og legge de sammen slik at de er klare til å bli smeltet sammen til ett med sjokolade. 



Smelt sjokoladen forsiktig i vannbad og legg sjokolade mellom parene. Deretter dypper du hele kanten rundt i sjokolade.

SONY DSC
Hvis ikke dette ser godt ut så er det noe feil med deg...

SONY DSC

Sett havreflarnene i kjøleskapet til sjokoladen har stivnet og oppbevar dem deretter i romtemperatur i en tett boks.

Tips: overmodne bananer og skrukkete chilier

Disse bananene synger ikke bare på siste verset. De har sunget siste verset, bukket og tatt i mot applaus. 

SONY DSC

De er klare for å ta kvelden, men vent litt - mor har et lurt triks i ermet! Del bananene i biter (ta av skallet først så klart) og legg bananbitene i en pose i frysen.

SONY DSC

Selv om de smaker alt for søtt hvis du skulle ha spist de sånn som de er nå er de helt supre å ha i smoothie. 

SONY DSC
Bananer, blåbær og bringebær blir en bra miks.

SONY DSC
Den frosne frukten får selskap av eplejuice - nå snakker vi! 

SONY DSC
Smoothie til liten...

SONY DSC
...og smoothie til stor :)

Det er mye annet du skulle tro man ikke kan fryse som helt fint tåler en tur i fryseboksen. Chili for eksempel. I de fleste butikker må man kjøpe en hel pakke med 4-5 chilier i selv om man egentlig bare trenger en eller to. Chiliene blir fort skrukkete som en gammel oldemor i kjøleskapet, men hvis du putter de chiliene du ikke skal bruke i en pose i frysen holder de seg helt fint. Og det som er så genialt er at de tiner på bare noen få minutter når du tar en opp for å bruke den. Gamle oldemødre vil jeg derimot ikke anbefale å putte i frysen...

Hun går!

For tre uker siden kom jeg sent hjem fra jobb etter å ha jobbet overtid etterfulgt av korøvelse. Barna var lagt, og bare mannen var våken. Vi slengte oss på sofaen for å prate litt før vi skulle legge oss. Underveis i praten kom det plutselig fra mannen:

"Hun har forresten begynt å gå"

Er ikke det typisk? At hun begynner å gå akkurat den dagen jeg ikke var hjemom for å få sett det? Vi hadde ventet på det en stund, så det var ikke så veldig overraskende, men likevel... Etter noen uker med et skritt her og fire skritt der kunne det jo egentlig skje når som helst. Selvfølgelig var det den dagen jeg ikke var hjemme hun fant ut at nei nå får det være nok krabbing. Og nå - tre uker senere - fyker hun rundt på to ben, vil ikke holde i hånden og blir illsint hvis vi løfter henne opp på feil tidspunkt. 

SONY DSC

Ludvik var rask med å ta æren for at Pernille hadde begynt å gå da vi snakket om det rundt middagsbordet neste dag. 

"Er det ikke flott at Pernille har lært seg å gå?" sa jeg.

"Jo, men hvem har hun lært det av?" sa Ludvik.

"Jeg vet ikke" sa jeg. "Kanskje hun har lært det av seg selv"

"Nei, hun har lært det av meg" smilte han stolt.

Noe han derimot ikke tar æren for er at hun har lært å være rampete:

"Er det du som har lært Pernille å være så rampete?"

"Nei. Det er Ludvik-bæsj som har lært Pernille å være rampete"

"Javel. Hvor bor han da?

"Han bor der ute i bedet" sa Ludvik og pekte ut vinduet. "Men han er død nå"

Jeg har aldri verken før eller siden hørt om Herr Ludvik-bæsj, men han er vel på et bedre sted nå.


En helt ny verden har åpnet seg for Pernille nå som hun har begynt å gå. Kryping er tydeligvis for pyser, for det gjør hun nesten ikke lenger i det hele tatt. Hun har oppdaget at hvis hun går rundt og rundt i ring blir det veldig gøy etter en stund. Og det er ikke bare henne det er gøy for. Det er utrolig hvor underholdende det kan være å se på en liten tøtte på 70 cm som går rundt og rundt helt til hun faller for deretter å gjøre ti mislykkede forsøk på å reise seg opp igjen. Når hun endelig kommer seg opp går det ikke lang tid før hun kræsjer i noe og detter rett ned igjen. Det er bra hun er godt polstret... #bleierompe


SONY DSC

Ellers har hun funnet ut at det går an å åpne lokket som hun sitter på når hun leker med gåbilen sin. Dette har åpnet for nye muligheter når man legger ut på langtur i stuen, for her kan man oppbevare nesten hva som helst!



En halvspist skive for eksempel.

Hurra for den store lille jenten vår!

Finnes det ikke dårlig vær sa du?

I helgen skulle mannen i utdrikkningslag, så vi fant ut at det var best å rømme huset. Vi pakket bilen - og jeg må si jeg var svært fornøyd med meg selv da jeg klarte å få plass til både min bag, barna sin koffert, yttertøy, vogn, Ludvik sin sykkel og sykkelhjelm(!) - og kjørte avgårde for å hente Ludvik i barnehagen tidlig fredag ettermiddag. Når alle var plassert trygt i setene sine i bilen var vi klare til å kjøre. Det var bare det at lyset i taket på bilen ikke ville gå av. "Neivel, da får vi smelle igjen alle dørene på nytt" tenkte jeg mens jeg hoppet ut av bilen og åpnet og lukket alle dørene. Jeg satte meg inn igjen i bilen, men nei. Lyset ville fortsatt ikke gå av. Ny runde med åpning og lukking av dører. Dette gjorde jeg fem ganger mens de andre som var på parkeringsplassen så på meg som om det hadde klikket for meg. Av erfaring vet jeg at det ikke hjelper å prøve å fortelle folk at man ikke er sprø (da ser de bare enda rarere på deg), så det gjorde jeg ikke denne gangen. Til slutt gav jeg opp og sa til meg selv "Vi får bare kjøre med det dumme lyset da" mens jeg vred om tenningen. 

"Mamma, nå gikk det av" kom det forsiktig fra baksetet. Og der hadde jammen meg lyset gått av. Jeg måtte tydeligvis bare vri om tenningen for å få det av, og der hadde jeg løpt fem runder rundt bilen og smelt med dørene som en tulling... Note to self: bli bedre kjent med bilen.

På lørdag våknet vi på hytten til det som så ut til å bli et nydelig vær. Så feil kan man ta... De var riktignok snø på bakken, men det var jo utrolig nok i seg selv. "Det smelter fort, og det kommer nok ikke mer" konkluderte vi med da vi så den knallblå himmelen. Vi pakket sekken og kjørte til et vann det er fint å gå tur rundt, og fint for Ludvik å sykle rundt.


So far, so good...


Løsningsorienterte bestefar fant fort en stokk til å dytte sykkelen med i oppoverbakkene.

Turen begynte bra. Motivasjonen var på topp, solen skinte og fuglene kvitret. Men så plutselig og (nesten) helt ut av det blå begynte det jaggu meg å snø igjen. Flaks av vi var rett i nærheten av grillhytten der vi skulle sette oss inn og grille noen pølser. Vi hadde til og med husket å ta med fyrstikker!



Det ser varmt og koselig ut og sånn, men sannheten er at det var 7 grader i hytten. Utenfor lå Pernille i vognen og sov i snøstormen. Da jeg var ute for å se til henne klarte jeg å slå hodet rett opp i det ene hjørnet av taket. Selfies er ikke helt min greie, men jeg måtte ta et bilde for å sjekke at jeg ikke hadde stjerner flyvende i bane rundt hodet mitt.



Heldigvis fikk vi besøk i grillhytten slik at det ble litt varmere der. Pluselig var det fem freidige barn som rev opp døren og spurte om de kunne få pølser. Og før vi rakk å svare hadde de ropt til pappaene sine "Vi kan få pølser". Ti sekunder senere var hytten full. Pappaene hadde tatt med barna på tur mens mammaene var i utdrikkningslag. Vannski stod på programmet der. Lykke til, tenkte jeg og var glad for at det ikke var meg som måtte stå på vannski i dette været. Nei takk til lungebetennelse, blærebetennelse og alle andre betennelser man sikkert kan få av å stå på vannski i snøstorm. Flere folk i grillhytten ble vinn-vinn. Ludvik fikk underholdning til maten og gradestokken steg et par hakk. Vi delte ut pølser med ketchup og i til gjengjeld fikk vi frukt og sjokolade. Helt grei byttehandel spør du meg. Jeg bytter pølser mot sjokolade any day.

På søndagen våknet vi til fint vær. Igjen. Og vi våget oss ut på tur. Igjen. Skogstur opp til et utkikkstårn denne gangen. Heldigvis holdt snøværet seg vekke og solen seg framme, så jeg ble faktisk svett! Ludvik gikk hele veien selv. Det er utrolig hvor motiverende et tårn, noen broer underveis og et par seigmenn kan være. Takk gud for Nidar.


Stolt og glad for å ha nådd toppen!



Jeg er bare glad ingen datt ned denne trappen

Hurra for en sprek treåring, spreke besteforeldre og en ikke fullt så sprek mamma og puster og peser bakerst i løypen...

Gullkorn: kirken

For en stund siden kom treåringen vår med denne bemerkningen:

"Når jeg blir stor skal jeg gå på skolen, men først skal jeg gå i kirken"

Det er ingen hemmelighet at barna våre ikke er døpt. Vi har heller valgt å feire dem med navnefest 3-4 måneder etter at de var født, og det synes vi er en fin måte å gjøre det på.

Kanskje er det fordi vi svært sjeldent går i kirken. Eller Kanskje det er fordi en av de sjeldne gangene vi var der hadde de en mann i løvekostyme til å lokke barna med på søndagsskole, men treåringen vår blir hoppende glad de gangene vi skal i dåp i kirken.

Dette synes både vi og familiemedlemmer som ikke er helt enige i valget vårt er utrolig morsomt. Men det handler ikke om at han ikke skal få gå i kirken hvis det er det han vil. Vi ønsker bare ikke å velge for ham hva han skal tro på.

Hvis gutten vår ber om å få gå i kirken når han er gammel nok til å skjønne hva det dreier seg om følger jeg ham gjerne, men enn så lenge tror jeg han mener noe annet når han sier at han skal gå i kirken før han begynner på skolen. Vi går nemlig gjennom kirkegården for å komme til skolen...

Hjemmesydde luer til salgs

Jeg har sydd noen barneluer av restestoff jeg hadde i tynn jersey som jeg tenkte å selge. Luene har fin passform og god stretch. De er helt super nå til våren og til den norske sommeren. Disse er også så lette at de får plass under en sykkelhjelm. 


Gul med bier: str. 2-5 år, hvit med pingviner: str. 1-2 år, blå med hjort: str. 1 år, hvit med små blomster: str. 1 år

Jeg har kun de luene som er avbildet, og er usikker på om og eventuelt når jeg vil lage flere luer for salg, så her gjelder det å være kjapp!


Prisen er 100 kr per lue/ 120 kr inkludert frakt dersom du ønsker å få luen tilsendt.

Stoffene vaskes med parfymefritt vaskemiddel før jeg syr luene, så luene vil ikke krympe. Kan vaskes i maskin på 40 grader. Luene er sydd i et røyke- og dyrefritt hjem.

Har du spørsmål eller ønsker å kjøpe en lue? Legg igjen en kommentar da vel :)

Resultatet av ukens sysler

Som jeg skrev tidligere i dag er listen over ting jeg skal få gjort i huset lang. Og til tross for at lillesnuppa har flesket til med 3 timer soving flere dager denne uken har jeg ikke begynt å krysse av ting på listen. Denne uken har jeg heller gjort det uunngåelige husarbeidet og ting jeg hadde lyst til, som å sy. Men det har ikke vært helt unyttig det heller.

Det er jo slik at vi skal leve på et ganske stramt budsjett de neste fire månedene ettersom den permisjonen jeg har nå er ulønnet. Da vi satt opp budsjettet fant vi ut at vi kunne sette 0 kr på klær de neste fire månedene. Vi har mer enn nok klær selv og barna har også mer enn de trenger. Men vi glemte en viktig ting: Det blir sommer etterhvert. Og eldstemann har vokst som et ugress de siste månedene. Han har altså ikke sommerklær som passer, og mangler da særlig shortser. Jeg ryddet i skapet hans og fant én shorts som fortsatt passer.

Men har man laget et budsjett så har man laget et budsjett. Så da var det ikke noe annet å gjøre enn å sette seg foran symaskinen. Heldigvis hadde jeg noe stoff som kunne brukes til shortser i skattekisten min. Det ble to nye shortser til godgutten denne uken, og jeg har planer om å sy ihvertfall to til.

Den ene er i isolistoff som er joggebuksestoff, og den andre er i ren bomull. Behagelige shortser med strikk og knyting i livet, og praktiske lommer foran. Jeg har tegnet mønsteret selv.

 

Hvis det er ønskelig med mønster og fremgangsmåte kan jeg dele dette i et senere innlegg.

Permisjon igjen...

Så var det "på an igjen"... Den siste uken har jeg vært hjemme i permisjon igjen etter bare tre måneder tilbake på jobb. Jeg rakk akkurat å komme litt inn i det igjen før det var dags for å ta raggsokkene med hjem igjen og gå tilbake til husmorrollen.

Jeg rakk akkurat å bli kjent med nye kollegaer - og de var det blitt mange av på ti måneder - før jeg måtte si "God sommer, snakkes om fire måneder. Håper dere er her når jeg kommer tilbake"

Jeg kan forsikre dere om at jeg ikke er gravid igjen. Jeg hadde faktisk mareritt om det i natt, og la oss bare si at den eneste grunnen til at drømmen var et mareritt var graviditeten.

Nei, det har seg nemlig slik at vi ikke fikk barnehageplass til snuppa før til høsten. Og da alt av permisjon og ferie var brukt opp, sesongen var i gang igjen på mannens jobb, og jeg er den som tjener dårligst av oss, hadde jeg ikke noe annet valg enn å be om noen måneder ulønnet permisjon fra jobben. Jeg velger å se på det som en ekstra lang sommerferie. En sommerferie som vi kommer til å måtte tilbringe mesteparten av hjemme ettersom vi bare har en lønning å leve på. Joda, vi får kontantstøtte, men den kan ikke måle seg med en vanlig månedslønn. Men det gjør ikke noe. Jeg har iallefall bestemt meg for å nyte disse fire bonusmånedene jeg får sammen med verdens beste jente selv om det betyr at vi må leve litt trangt.

Denne uken har jeg brukt til å komme litt inn igjen i rutinene her hjemme som i korte trekk består av levering i barnehagen, alenetid med lillesnuppa, prepping til middag og henting i barnehagen.

Jeg har lært på den harde måten at tullehøna vår liker å leke med maten, at hun ikke er særlig glad i skive med skinkeost og at når hun først har fått mais på fatet kan jeg bare glemme å få henne til å spise noe annet. I tillegg har hun minnet meg på hvor sterkt hun misliker å ligge på stellebordet og å skifte klær.

Noen positive overraskelser har jeg også fått. Snuppa er omtrent konstant smilende og blid og stort sett null stress å ha med å gjøre. Jeg oppdaget også at hvis jeg legger henne på rett tidspunkt kan hun finne på å sove 3 timer midt på lyse dagen! Hvilket betyr masse tid til å få gjort ting i huset. Og den gjøre-listen er ikke kort skal jeg si deg.

Ikke at jeg har gjort noe særlig denne uken, bortsett fra å skrive ting på listen... Det er rart med det. Den blir stadig lengre, men det er enda ikke noe jeg kan stryke av for at er gjort.

En nyttig ting kan jeg heldigvis skryte på meg at jeg har gjort denne uken, men det skal jeg avsløre senere i dag.

Hjemmelagde rundstykker til frokost, midt i uken!

Det trenger ikke være helg for at man skal kunne lage hjemmelagde rundstykker til frokost. Med denne grunnoppskriften kan du røre sammen deigen om kvelden, klæsje deigklatter på et brett dagen etter og kose deg med nystekte rundstykker femten minutter senere. Eller ta de med deg til lunsj på jobben.

SONY DSC

Til 12 rundstykker trenger du:
- 500 g mel 
- 4 dl vann
- 1/4 ts tørrgjær
- 1 ts sukker
- 1 ts salt
- evt. egg til pensling
- evt. frø til dryss (jeg brukte sesamfrø og valmuefrø til rundstykkene på bildet)

Dette er en grunnoppskrift som kan trikses og mikses med. Til rundstykkene på bildet brukte jeg 200 g fint speltmel, 50 g havregryn og 250 g sammalt rug fin. Jeg penslet med vann og drysset valmuefrø på halvparten og sesamfrø på den andre halvparten. I tillegg hadde jeg en spiseskje tørket timian i deigen. Jeg synes det er så godt med tørkede urter i brødbakst! 

Bland sammen alt det tørre. Hell på vann og rør det sammen. Deigen blir ganske løs og veldig klissete. Dekk til deigen og la den heve ute på disken over natten. Helst 12-18 timer. 

Morgenen etter varmer du opp ovnen til 225 grader mens du klæsjer deigklatter på et bakepairkledd stekebrett. Et tips er å bruke en spiseskje som du dypper i kaldt vann mellom hver deigklatt. Da klistrer ikke degen seg sånn fast i skjeen. Pensle med vann, sammenvispet egg eller melk og dryss eventuelt på frø. Stek rundstykkene midt i ovnen i ca 15 minutter eller til de begynner å bli gyldne.

SONY DSC

Frokost!

Wraps med spicy kylling

Sunn, lett og utrolig god middag i en fei. Eller hva med å lage litt ekstra og ta med en kald wrap til lunsj dagen etter? Jeg brukte tortillalefser fra butikken denne gangen, men hvis du vil og har tid kan du godt lage hjemmelagde. Da blir det bare enda bedre. 



Dette trenger du til 2 voksne og 2 barn:
- 8 tortillalefser
- 400 g kyllingfilet
- 1 ss sambal oelek, chili paste
- 1 fersk chili
- 1 ss olivenolje
- 1 ss smør
- 1 dl kremfløte
- salt og pepper
- 1 gulrot
- isbergsalat
- revet ost
- 1/2 paprika 
- evt. litt rømme

Varm opp ovnen til 200 grader. Pakk tortillalefsene inn i aluminiumsfolie og varm dem midt i ovnen i ca. 10 minutter. Skjær kyllingfileten i strimler. Ta ut frøene av chilien og finhakk den. Skrell gulroten og grovriv den. Skjær isbergsalaten og paprika i strimler. Varm olje og smør i en stekepanne og ha i kyllingstrimlene. Brun dem på alle sider. Rør inn chili og chili paste og la det surre et par minutter til. Rør inn fløten og la den koke inn. Smak til med salt og pepper. Legg salat, gulrot, revet ost, paprika og kylling i en stripe midt i tortillalefsen. Ha litt rømme på hvis du trenger det for å mildne smaken. Rull tortillalefsen sammen og nyt!

Les mer i arkivet » Oktober 2016 » August 2016 » Juli 2016
Veronika

Veronika

28, Bergen

Matglad mamma til to. Startet en matblogg på blogspot for noen år siden, men flyttet den til blogg.no i 2015. Da bloggen flyttet ble den også nokså forandret. Holy macaroni er ikke lenger en ren matblogg, men en mammablogg med glimt fra vår hverdag, matoppskrifter, syoppskrifter og DIY-prosjekter. Jeg blir veldig glad hvis du følger meg, og enda gladere hvis du legger igjen en kommentar :) holymacaroniblogg på instagram kontakt: holymacaroniblogg(krøllalfa)gmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits